MEDLEMSINFO

TIM DECAY

timdecay
Joinet 16.08.2011
2 filmvenner

SLIK BEDØMMER JEG
Som en full sjømann.
Dracula (1931)



Sett Søndag, 13. November 2011Digitalt Format

Dette er ingen fantastisk film,men den har sine øyeblikk.Kvaliteten koker trolig ned til kuriositet,men det er tross alt ikke bortkastet å kaste et blikk på denne første Hollywood adapsjonen av Bram Stokers roman,fra 1897.Sammenlignet med F.W. Murnaus stumfilm Nosferatu,blekner dette totalt.Dracula er ikke skummel for fem flate,og dens humor,er ikke eksisterende,det vil si,den ER morsom,men da altså ufrivillig komisk.Det svært manierte skuespillet er trolig symptomatisk for mye skuespill fra denne perioden,men Tod Browning har gitt truppen sin en nesten utilgivelig jobb,ved at de ikke får noen som helst hjelp fra mannen bak kamera,eller manuskriptet.Snarere tvert imot.Men det finnes noen svært få flotte fotografiske skudd,og det ER bittelitt vilje til å eksperimentere med mediumet,f.eks. helt i begynnelsen,når en landsbymann prøver å forklare den unge advokaten John Harker som er på vei til Draculas slott,at han absolutt ikke burde dra dit.Der har Browning en slags distant close up,som gir komiske poeng,samt poeng for vilje til å faktisk gjøre noe aktivt med regien.Desverre føles det ut som om Browning har vært for opptatt av å være tro mot historien,slik at skuespillerne bare leser opp helt idiotiske ting, i helt idiotiske positurer(Nå står du der,også sier du det!også ser du på han,også ser du på meg.nei! ikke meg!kamera!se inn i kamera,og se...øh,redslagen ut!)men selv om jeg ikke er helt ajour med Stokers originale historie,så virker det som om Browning har skrevet inn en ny ektemann i stykket,og altså frarøvet Harker hans kone,noe Dracula har som privilegium i romanen.(kremt, jeg er på tynn is her).Helen Chandler er over par i sin rolle som Mina,sammen med Manners som spiller Harker,og denne professoren Van Helsing er ganske ok.Sist men ikke minst gjør selvfølgelig Bela Lugosi et uslettelig inntrykk,uten at man helt klarer å sette fingern på nøyaktig hva det er med Lugosi,men han spiller med en slags vantro dedikasjon,som gjør at man både ler med og av han.



 Ingen tommel i været på denne anmeldelsen ennå  
Glen or Glenda (1953)



Sett Torsdag, 3. November 2011Digitalt Format

Ed Wood i storform! Jeg har sjelden eller aldri sett større skivebom, med slik innlevelse,
og da sikter jeg ikke til skuespillerne, som faktisk
gjør en god innsats, i sitt forsøk på å formidle Ed Woods visjoner, (selv om de fleste av dem
kunne vært dratt rett ut av en julebordrevy i indre Kåfjord). Man kan spørre seg hva Ed Wood
har tenkt fornoe, da han laget dette... det er neimen ikke godt å si. Det minner tidvis om
en opplysningsfilm for transvesitter, noe det også er, men Ed Wood synes ikke det er nok, så han
lager en underholdnings og spenningsfilm samt litt titteskapsteater og skrekk med det samme, pluss litt
filmavis, og i en av MANGE vanvittige seksjoner, oppsumerer han andre verdenskrig, i noe som
i henhold til komposisjonen tar uhørt lang tid - en to minutter lang krigsbildesekvens med virkelige krigsbilder som skal
illudere den andre hovedpersonens tid i krigen, og når den er ferdig, så kommenterer en av de
tre(!) forskjellige historiefortellerne (som trolig er Ed Wood selv, i form av en voice over) sekvensen med,
"then, as quickly as it had begun, the war was over". Det er rett og slett så far out, at man blir sittende med hakeslipp over Ed Woods insistering på eget materiale, for det er klinkende
klart at denne fyren mener dette i fullt alvor, noe som nesten tar bort den ufrivillige komikken,
og sender Glen or Glenda opp i høyeste nivå av insane kalkunhet, hvor Bela Lugosi (som sitter i et skrekkabinett
under hele filmen, og spiller en eller annen form for historiefortellende gud) legger kronen på verket med sin
avsluttende replikk "Oh, Snips and snails and puppy duck tales". Akkurat den replikken er nesten like bra som
den i begynnelsen av filmen, hvor samme Lugosi sitter og ser ned på menneskeheten, mens han roper "pull da strings!"



[1]
 Petter Sevaldsen  
Bride of the Monster (1955)



Sett Søndag, 30. Oktober 2011Digitalt Format

Legendarisk filmkalkun fra 1955, av den enda mer legendariske Ed Wood, og det er helt for jævlig legendariskt dårlig. Bela Lugosi er forsåvidt ok, og noen ganger bikker det nesten over til å bli tragiskt dårlig. (Med det mener jeg, at det nesten er slik at filmen slår sprekker, og man får en dyp medfølelse for Ed Wood - "at det blir så dårlig at det blir bra", men det skjer ikke, og det er synd, for det ville berget toern.)



 Ingen tommel i været på denne anmeldelsen ennå  
1
Ansvarsfraskrivelse
Filmanmeldelsen(e) over tilhører medlemmet og kan ikke kopieres eller brukes i andre sammenhenger uten skriftlig tillatelse fra medlemmet. Filmplakater tilhører filmselskapene, og enhver bruk av filmplakat-thumbnails i filmanmeldelsen(e) over er ment som en kontekstuell referanse til filmen(e) som blir anmeldt, og er betraktet som 'fair use'.
BRUKERENS OVERSIKT

Første logging: 2011
Filmer i år: 0
Filmer alle år: 320
Snitt i år: 0
Snitt alle år: 4.5

TILFELDIGE BUNNFILMER