MEDLEMSINFO

PETTER SEVALDSEN

petter
Joinet 29.01.2011
6 filmvenner

SLIK BEDØMMER JEG
Tilbakelent subjektivt
Rebecca (1940)



Sett Onsdag, 7. August 2013DVD

Dette psykologiske thrillerdramaet var Hitchcocks første prosjekt i Hollywood og det eneste av hans verk som vant Oscar for beste film. Produsent Selznick forlangte en trofast tilrettelegging av Daphne du Mauriers roman og fikk følgelig en film som ble en kjempesuksess blant både kritikere og publikum, men som mesteren sjøl seinere avfeide som "not a Hitchcock picture".

En ung og usikker kvinne (hvis navn nevnes verken i boka eller filmen) møter millionær og enkemann Max De Winter på ferie i Monte Carlo. Raskt gifter de seg og flytter inn i De Winters storslagne herskapshus Manderley. Over dette gufne og gotiske hjemmet hviler ånden til De Winters forrige kone – tittelens Rebecca. Hennes minne holdes særlig vedlike av den ufyselige husholderska Mrs. Danvers, som har pent lite til overs for den nye husfrua. En tung maktkamp mellom de to kvinnene sveller mens unge fru De Winter graver i Rebeccas fortid og etterhvert ruller opp noe som viser seg å være et mordmysterium.

Fontaine og Olivier er solide i hovedrollene, og Sanders er perfekt som glattpolert sleiping, men størst inntrykk gjør defintivt Anderson i en fremragende tolkning som den fryktinngytende Mrs. Danvers. Hun vises nesten aldri i bevegelse i filmen, noe Hitchcock påpekte for Truffaut: "If she entered a room in which the heroine was, what happened is that the girl suddenly heard a sound and there was the ever-present Mrs. Danvers, standing perfectly still by her side. In this way the whole situation was projected from the heroine's point of view; she never knew when Mrs. Danvers might turn up, and this, in itself, was terrifying. To have shown Mrs. Danvers walking about would have been to humanize her."

Rebecca er et veldreid romantisk melodrama som aldri blir kjedelig, til tross for langsomt tempo og en forholdsvis plott-tung andre halvdel. Verket er nydelig fotografert med lange tagninger, slående dypfokus, og elegante kamerakjøringer – for eksempel i den flotte åpningssekvensen med Fontaines melankolske voice-over. Filmen ble nominert til elleve Oscar totalt, av hvilke den vant to (beste film, som nevnt, og beste foto).

Et par ubetydelige betraktninger til slutt:

Et av knepa som Hitchcock anvender for å bygge sympati overfor hovedkarakteren ligger ganske nært opptil en lignende sekvens i en av hans tidligere filmer: I Sabotage knuser Stevie en tallerken og gjemmer den i en skuff, i Rebecca knuser Fontaines karakter en statuett og gjemmer den i en skuff.

En ting jeg helt tilfeldig merka meg i Hitchcocks britiske filmer var at den kvinnelige hovedpersonen ofte hadde usymmetriske øyenbryn. Denne preferansen tok Hitch tydeligvis med seg over atlanteren. Til Fontaines fordel skal det nevnes at hun får mye skuespill ut av disse bryna, kanskje spesielt det venstre.



 Ingen tommel i været på denne anmeldelsen ennå  
Ansvarsfraskrivelse
Filmanmeldelsen(e) over tilhører medlemmet og kan ikke kopieres eller brukes i andre sammenhenger uten skriftlig tillatelse fra medlemmet. Filmplakater tilhører filmselskapene, og enhver bruk av filmplakat-thumbnails i filmanmeldelsen(e) over er ment som en kontekstuell referanse til filmen(e) som blir anmeldt, og er betraktet som 'fair use'.
BRUKERENS OVERSIKT

Første logging: 2000
Filmer i år: 0
Filmer alle år: 4084
Snitt i år: 0
Snitt alle år: 3.6

TILFELDIGE TOPPFILMER