MEDLEMSINFO

PETTER SEVALDSEN

petter
Joinet 29.01.2011
6 filmvenner

SLIK BEDØMMER JEG
Tilbakelent subjektivt
Sabotage (1936)



Sett Mandag, 5. August 2013DVD

Dette superbe psykologiske kriminaldramaet basert på Joseph Conrads "The Secret Agent" er tross mye fresk humor den mørkeste og mest tragiske filmen i Hitchcocks engelske periode – og definitivt en av de beste. Den er langt fra så skamløst underholdende som The 39 Steps eller The Lady Vanishes, de "offisielle" mesterverka fra trettitallet, men oppveier dette med desto mer psykologisk dybde, moralsk kompleksitet, og to rikt sammensatte karakterer: kinodirektør og amatørsabotør Verloc, flott fremstilt av Homolka; og hans amerikanske kone, spilt av en uttrykksfull Sidney. Scotland Yard-detektiven som spaner på dem fra fruktsjappa på nabotomta derimot, blir en ganske blass karakter i Loders småkjedelige tolkning. Robert Donat, som gjorde en kjempeinnsats i The 39 Steps og egentlig var tiltenkt rolla, måtte uheldigvis takke nei på grunn av sykdom.

Filmen heves til nær mesterverk-status av to fantastiske sekvenser:

Først, det neglbitende partiet med guttungen og bomba, som er en så mesterlig sympatibyggende konstruksjon at utfallet er dypt sjokkerende – det som hender er så grensesprengende "galt" at det ikke er til å tro. Hitchcock fikk mye kjeft for denne kontroversielle skevensen, og kom etterhvert til å dele kritikernes syn: "I made a serious mistake in having the little boy carry the bomb. The boy was involved in a situation that got him too much sympathy from the audience, so that when the bomb exploded and he was killed, the public was resentful. It was a grave error on my part." Her kan man ikke anna enn å deklarere sin uenighet med mesteren – denne fullkomment briljante sekvensen er hovedgrunnen til at filmen setter så dype spor som den gjør. Den eneste scena i Hitchcocks øvrige produksjon som kan måle seg i sjokkeffekt, finner sted 24 år seinere, på Bates Motel – og er intet mindre enn filmhistoriens mest berømte øyeblikk.

Etter at sjokket har lagt seg litt, kommer kinosettinga til nytte for fullt når Walt Disneys Who Killed Cock Robin? gir fru Verloc en oppvåkning som leder rakt inn i en av de aller finest regisserte sekvensene fra Hitchcocks hånd noensinne: Den nesten uutholdelig intense middagsscena som kulminerer i noe som muligens er et slags spontant selvmord. Homolka og Sidney er suverene i denne sekvensen, som i tillegg til fremragende kinematografi og montasje byr på et ekstremt effektivt lydbilde – verket blir nærmest en stumfilm, den eneste lyden som høres er den såre knirkinga fra Verlocs sko idet han saaakte nærmer seg kona.

Etter disse uslåelige sekvensene blir filmens ti siste minutter heller prosaiske, noe som sammen med den flate rolletolkninga til Loder saboterer verket akkurat nok til at toppkarakteren uteblir.



 Ingen tommel i været på denne anmeldelsen ennå  
Ansvarsfraskrivelse
Filmanmeldelsen(e) over tilhører medlemmet og kan ikke kopieres eller brukes i andre sammenhenger uten skriftlig tillatelse fra medlemmet. Filmplakater tilhører filmselskapene, og enhver bruk av filmplakat-thumbnails i filmanmeldelsen(e) over er ment som en kontekstuell referanse til filmen(e) som blir anmeldt, og er betraktet som 'fair use'.
BRUKERENS OVERSIKT

Første logging: 2000
Filmer i år: 0
Filmer alle år: 4084
Snitt i år: 0
Snitt alle år: 3.6

TILFELDIGE BUNNFILMER