Sett Torsdag, 3. November 2011 på Digitalt Format

Ed Wood i storform! Jeg har sjelden eller aldri sett større skivebom, med slik innlevelse,
og da sikter jeg ikke til skuespillerne, som faktisk
gjør en god innsats, i sitt forsøk på å formidle Ed Woods visjoner, (selv om de fleste av dem
kunne vært dratt rett ut av en julebordrevy i indre Kåfjord). Man kan spørre seg hva Ed Wood
har tenkt fornoe, da han laget dette... det er neimen ikke godt å si. Det minner tidvis om
en opplysningsfilm for transvesitter, noe det også er, men Ed Wood synes ikke det er nok, så han
lager en underholdnings og spenningsfilm samt litt titteskapsteater og skrekk med det samme, pluss litt
filmavis, og i en av MANGE vanvittige seksjoner, oppsumerer han andre verdenskrig, i noe som
i henhold til komposisjonen tar uhørt lang tid - en to minutter lang krigsbildesekvens med virkelige krigsbilder som skal
illudere den andre hovedpersonens tid i krigen, og når den er ferdig, så kommenterer en av de
tre(!) forskjellige historiefortellerne (som trolig er Ed Wood selv, i form av en voice over) sekvensen med,
"then, as quickly as it had begun, the war was over". Det er rett og slett så far out, at man blir sittende med hakeslipp over Ed Woods insistering på eget materiale, for det er klinkende
klart at denne fyren mener dette i fullt alvor, noe som nesten tar bort den ufrivillige komikken,
og sender Glen or Glenda opp i høyeste nivå av insane kalkunhet, hvor Bela Lugosi (som sitter i et skrekkabinett
under hele filmen, og spiller en eller annen form for historiefortellende gud) legger kronen på verket med sin
avsluttende replikk "Oh, Snips and snails and puppy duck tales". Akkurat den replikken er nesten like bra som
den i begynnelsen av filmen, hvor samme Lugosi sitter og ser ned på menneskeheten, mens han roper "pull da strings!"