MEDLEMSINFO

TIM DECAY

timdecay
Joinet 16.08.2011
2 filmvenner

SLIK BEDØMMER JEG
Som en full sjømann.
Falling Down (1993)



Sett Mandag, 24. Oktober 2011DVD

Man kan også dra veksler på dette med London bridge is falling down, og tittelen på hele filmen: Verden har kollapset for begge hovedpersonene. Prendergast og kona har mistet sin datter, men har bygd sine liv opp igjen, noe som metaforiseres med at Prendergast skal pensjonere seg tidlig, for hans ekteskaps og kones skyld, til den plassen der London Bridge er blitt bygget opp, stein for stein. D-FENS er også på vei til sin harmoni (hans kone og datter som har bursdag på den dagen som filmen utspiller seg), men hans harmoni eksisterer ikke lenger, og kan aldri eksistere igjen.

Det er et lite aber, og et paradoks i dette Prendergast-kone-forholdet. Det at han behandler henne som et barn, er en ting, det er ikke her paradokset ligger, men siden det allerede er nevnt, så la oss la paradokset ligge en stund: Prendergast behandler sin kone som en datter, eller som et lite barn, rett og slett på grunn av måten hun er på. Det er en flyktig harmoni i deres forhold, mens Prendergast i sitt forhold til Sandra Torres, har harmoni. Dette er et klart f/d-forhold, men også et vennskapsforhold, og et kollegialt forhold, og han behandler henne som en voksen,men med en fars kjærlighet, og dette er den eneste stabile harmonien i hele historien. Paradokset derimot, er at vi til og begynne med, ser at kona er oppbrakt pga. av dette barnet som de har mistet, men utover i filmen, forklarer Prendergast (til datterskikkelsen Sandra Torres), at kona er lettere hysterisk, fordi hun er i ferd med å bli gammel, og hun har ingen karriere, bare sin skjønnhet som falmer, derfor tar hun ting så tungt. Prendergast er en svært likanes fyr, og vi tror han, men han skyver dette med tapet av datteren (som en forklaring på konas sarthet, og hysteri) litt under teppet. Hun tar da også etterhvert, eller fremstår etterhvert, i rollen som den aldrende skjønnhetsdronningen, og ”barnet” i Prendergast familien. (Ikke for å psykoanalysere dette mer enn nødvendig, men man kan jo finne på å påpeke (i lettere bedugget tilstand) at kona har glidd inn i rollen som barnet, etter tapet av barnet, men det blir bare spekulasjoner, og det vil neppe være akkurat slik, men kanskje delvis slik. Hovedsaklig fremstår hun, som dette falmende glansbildet, som Prendergast må trøste, og riste fornuft i av og til.

[her kapitulerte desverre den unge essayspiren, men kanskje blomstrer han opp igjen en annen gang.]



 Ingen tommel i været på denne anmeldelsen ennå  
Ansvarsfraskrivelse
Filmanmeldelsen(e) over tilhører medlemmet og kan ikke kopieres eller brukes i andre sammenhenger uten skriftlig tillatelse fra medlemmet. Filmplakater tilhører filmselskapene, og enhver bruk av filmplakat-thumbnails i filmanmeldelsen(e) over er ment som en kontekstuell referanse til filmen(e) som blir anmeldt, og er betraktet som 'fair use'.
BRUKERENS OVERSIKT

Første logging: 2011
Filmer i år: 0
Filmer alle år: 320
Snitt i år: 0
Snitt alle år: 4.5

TILFELDIGE TOPPFILMER