MEDLEMSINFO

TIM DECAY

timdecay
Joinet 16.08.2011
2 filmvenner

SLIK BEDØMMER JEG
Som en full sjømann.
Falling Down (1993)



Sett Mandag, 24. Oktober 2011DVD

Jeg lå på sofaen og tok et gjensyn med Falling Down for noen dager siden, eller: jeg la meg på sofaen for å se falling down, inntill jeg falt i søvn, her for noen dager siden, men jeg gjorde ikke det; jeg falt ikke i søvn, jeg så hele filmen, også så jeg den en gang til, og DA falt jeg i søvn. Kvelden etterpå gjorde jeg det samme, og plutselig gikk det opp for meg, hvordan filmen var satt sammen, eller jeg trodde ihvertfall at jeg skjønte hvordan deler av filmen var satt sammen. Det var disse scenene med den gærne neo-nazisten Nick, som jobber i sitt eget milltære overskuddslager, og hans dialog, som jeg gikk og mumlet for meg selv, og som til slutt fikk meg til å utbryte, aha! ja! selvfølgelig. "We’re the same, you and me!" og hans komiske ”think about it!” Jeg tenkte vitterlig på det, og om mine antagelser er rett/feil, eller rett og slett uviktige, er en annen sak, men her er ihvertfall mitt forsøk på å plukke elementene i filmen i fra hverandre, for å si noe om hvordan filmen er bygd opp, og hva den kanskje handler om. Hovedpersonen og antagonisten i filmen, er D-FENS (Michael Douglas), en hvit mann i hvit skjorte og slips, som klikker diabolsk på sine omgivelser. Hans motstykke, protagonisten, er politietterforsker Prendergast (Robert Duval). Det som slo meg når jeg lå der på sofaen og så filmen, var hvordan karakterene var bygd opp som motsetninger og speilbilder av hverandre, riktignok forvridde speilbilder.
We’re the same you and me... think about it!

Det er fire menn med skjorte og slips i filmen. Det er protagonisten Prendergast og Captain Yardley, de utgjør de gode, eller håndheverne av systemet. Captain Yardley er på den ene siden, den som befinner seg på det godes parti, eller ”systemets parti”, ved at han er en politikonstabel som har som jobb og beskytte systemet, men som person, trer han etterhvert frem som D-FENS’ forvridde speilbilde. Den fjerde og siste mannen med hvit (kortermet) skjorte og slips, er Not Economicaly Viable Man (spilt av Vondie Curtis Hall). En mann som er blitt kastet ut av systemet, slik som D-FENS, men der D-FENS bruker vold og makt i sin demonstrasjon og forargelse over alt som er feil med systemet som han har jobbet for, og som ikke har en plass til han lenger, er Not Economicaly Viable Man, den som demonstrerer fredfult og som lar seg fjerne uten å motsette seg: han er på mange måter Prendergasts forvrengte speilbilde. Plottet i filmen kan kokes ned til denne kjernen: Vi befinner oss i New York på en hvilken som helst dag tidlig på 1990-tallet. Vi følger D-FENS siste levedag, og Prendergast siste dag på jobben. D-FENS (og vi som betraktere) vet ikke at det er hans siste levedag, men det blir realiteten ettersom handlingen utspiller seg, men Prendergast (og vi som betraktere) vet at det er Prendergasts siste dag på jobben, noe som forandrer seg pga. av det som skjer i filmen. Prendergast har mistet sin datter, mens D-FENS er på vei til sin datters fødselsdag, og underveis får vi se hvordan disse to karakteren har likehetstrekk og trekk som er forskjellige. Et av hovedtemaene i filmen, er de små missforståelsene, og hvordan vi gjennom steroetypifisering, og ved at vi ikke ser godt nok etter, ser likheter og generaliserer.


Filmen begynner med at D-FENS sitter fast i en trafikkkork, og får et illebefinnende, hvorpå han klyver ut av bilen og bestemmer seg for å gå. ”Hvor skal du?” spør en forbannet bilist. ”Hjem!” sier D-FENS og begynner å løpe. D-FENS har en slags panikk i stemmen når han sier dette, og en eller annen barnlighet, som er forstyrrende, og temmelig representativt for hva han nettopp er; for var D-FENS egentlig på vei dit han drar, før det klikker for han? Eller er det i det øyeblikket at dette hjemmet som han ikke lenger har, som han har mistet, blir det han må søke til, for å klare seg? For rett og slett utholde denne storbyen, dette systemet, som har spyttet han ut, og som tuter han ørene full, med sitt evindelige nag og jag?
Den første missforståelsen vi er vitne til, er en ganske komisk en, (og nesten en moderne klassiker, hva scener angår) med rasistiske undertoner, men det har en slags komikk i seg. D-FENS skal kjøpe en colaboks inne i butikken til en koreaner, og får beskjed om at den koster 85 cents, noe som gjør at han ikke får nok vekslepenger til en telefonsamtale. Dette gjør han forbannet, og han begynner å skjelle ut koreaneren, og kaller han en kineser, noe koreaneren korregerer han på. Det absurde i denne korrigeringen gjør situasjonen veldig morsom. Det klikker totalt for D-FENS og korreaneren drar opp et balltre for å jage han ut. D-FENS ser rødt, og rykker balltreet ut av hendene på koreanerern og går amok inne i butikken. Her oppstår det en ny missforståelse, som er ganske beskrivende for hovedpersonen. Korreaneren ligger på gulvet i butikken sin, og roper ”take the money! take the money!” hvorpå D-FENS blir perpleks og svarer ”You think im a thief? You’re the one that is a thief! Charging 85 cents for a can of soda...” D-FENS står der med balltreet i hånda, og føler seg missforstått, han ser ikke på seg selv som noen tyv, eller kriminell, han føler ikke at han har gjort noe galt, egentlig, kanskje har det hele eskalert litt, men noen må jo si i fra... nærmest slik synes det at D-FENS tenker. Deretter, spør han på nytt hva brusen koster, og får viljen sin: ”50 cent!”, hvorpå han betaler og går. D-FENS syn på seg selv er en av kjernene i hans karakter, og litt av det som gjør han både morsom, litt sjarmerende, og veldig skummel, fordi han kan flyve i flint hvis du sier et skjeivt ord til han. Hvis du prøver å formilde han, etter at han har gått bananas, og derved tilsynegjør hva han egentlig gjør, og hvem han er, så får det motsatt effekt.
[14:00 min. ut i filmen.]Kollegaene til Prendergast har fyllt skrivebordsskuffen hans med sand, som en slags siste dags vits, (han skal pensjonere seg, og flytte med kona til Lake Havasu, Arizona, hvor den gamle London Bridge ble flyttet, stein for stein, i 1971.) Etter at vitsingen er over, og på slutten av denne scenen, drar Prendergast opp et bilde av en liten jente fra sanden. Senere får vi vite at dette er hans datter som døde i krybbedød, 2 år gammel. Far-datter- temaet går igjen i hele filmen. D-FENS er på vei hjem til sin datters bursdag, mens Prendergast og hans kone har mistet sin datter. Prendergast har imidlertid et f/d-forhold til politibetjent Sandra Torres,. De er forøvrig den eneste relasjonen i filmen der det er kontiuniuitet i harmonien. Harmonien dukker opp to ganger til, og i to andre relasjoner.

Den ene harmonien er vaktmesteren til en plastisk kirurg, og hans familie, som blir forrykket av D-FENS, og en annen harmoni som oppstår (men da bare i et kort glimt) er den f/d-relasjonen som oppstår mellom Prendergast og den unge latinamerikanske jenta som er kjæresten til de som prøvde å skyte D-FENS i en drive-by-skyting. Dette harmoniske øyeblikket, er der bare et bittelite øyeblikk, når Prendergast (og vi som betraktere) ser denne kjæresten til disse gangbangerne, som ei redd lita jente. Like etter dette, ser Prendergast ei jente som ligner på hans egen døde datter, (men kanskje to år eldre) som blir rullet forbi på en båre, nesten som en analogi til den datteren han har mistet. Det er en siste harmoni også, men den er bare til syns, og både fin og urovekkende, men den skal vi komme tilbake til, helt til slutt.
[15:29 min. ut i filmen.] Kona til Prendergast ringer mannen sin, og er oppbrakt og småhysterisk i telefonen. Hun holder et bilde av datteren deres inn til magen, noe som tyder på at det er dette som har gjort henne redd. Prendergast roer henne ned, og synger ”London bridge is falling down” til henne i telefonen, mens en spilledåse spiller sangen. Dette binder sammen D-FENS og Prendergast. For D-FENS kjøper en spilledåse, med en hest inni (denne hesten dukker opp mot slutten av filmen:” horsey ride!”) som han vil ta med hjem og gi til datteren i bursdagsgave.

[forts. under]



 Ingen tommel i været på denne anmeldelsen ennå  
Ansvarsfraskrivelse
Filmanmeldelsen(e) over tilhører medlemmet og kan ikke kopieres eller brukes i andre sammenhenger uten skriftlig tillatelse fra medlemmet. Filmplakater tilhører filmselskapene, og enhver bruk av filmplakat-thumbnails i filmanmeldelsen(e) over er ment som en kontekstuell referanse til filmen(e) som blir anmeldt, og er betraktet som 'fair use'.
BRUKERENS OVERSIKT

Første logging: 2011
Filmer i år: 0
Filmer alle år: 320
Snitt i år: 0
Snitt alle år: 4.5