MEDLEMSINFO

TIM DECAY

timdecay
Joinet 16.08.2011
2 filmvenner

SLIK BEDØMMER JEG
Som en full sjømann.
Naked Lunch (1991)



Sett Tirsdag, 19. Juni 2012DVD

David Cronenbergs sinnssyke filmadapsjon av William Burroughs sinnssyke moderne klassiker Naked Lunch.

Da jeg leste boken for mange år siden, var det en scene (som brant seg fast) der Burroughs alter ego William Lee, befinner seg på en trestjernes resturant, og spør kokken om han kan få ketsjup til maten, hvorpå kokken klikker og springer etter han med kjøttøks. Akkurat den scenen er ikke med i denne filmen, og jeg regnet egentlig ikke heller med å finne den i en adapasjon av et så kondenst, splintret og fjernt materiale. De inntrykkene jeg satt igjen med etter lesningen av romanen for godt og vel 10 år siden, var at det hele dreide seg om den splintrede virkeligheten til en narkoman - som opplever verden som hjernen var frosset til is, knust med slegge og limt sirlig sammen, et par tusen ganger. (Burroughs skal ha brukt og vært en slags foregangsmann for en egen cut up teknikk under skrivingen av boken, der han rett og slett bare klippet opp manussidene og satte dem hulter til bulter sammen, for "just the right effect".

Så hvordan i pokker skal man lage en film av noe sånt, uten at det blir en artsy fartsy, som spiller budsjettene ut over sidelinjen?

Cronenberg har, etter alt og dømme, brukt en del av Burroghs liv, og en del andre skriverier, for å sette sammen en historie, om Naked Lunsj, og hvordan Burroughs skrev naked lunsj, og hvem Burroughs var, pluss at han har lagt på sin egen umisskjennelige touch, samt gjort det hele til en slags tolkning av Burroughs poetikk.

Det lykkes. Svært godt. Men de første 20 minuttene av filmen, satt jeg med en følelse av at andre en Burroughs fans og Cronenberg fans, neppe ville ha så mye igjen for å se på dette - for det smaker nesten litt kalkun, og det tar en stund før filmen kommer igang, og Cronenberg klarer å dra med seeren i en slags nedadgående spiral, før han setter klørne i oss. Og da svinger det til de grader. Filmen blir nesten ubehagelig til tider, rett og slett fordi disse perifere og geniale psykosene Burroughs og Cronenberg kommer under huden på deg. It all starts to makes sense, in a (insane) kind of way, og det er ikke noe hyggelig budskap de to gjøkene bak spakene har å komme med.

Peter Weller, som spilte hovedrollen i de to første Robocop-filmene (han takket nei til hovedrollen i Robocop 3, for å være med i denne filmen) - spiller William Lee. Han bruker litt lang tid på å komme igang og overbevise - det er nesten som om han ikke tror helt på manuskriptet selv, før det altså setter klørne i han, etter en liten stund, og fra da av og ut, gjør han en god jobb.

Judy Davis som spilte kona til han alkoholiserte forfatteren i Barton Fink, spiller den narkotika-avhengige kona til William Lee i denne filmen. Eller, narkotikaavhengig - hennes første scene i filmen, er den der Lee kommer hjem fra jobben som insektsutrydder, hvorpå han finner kona sittende ved stuebordet, idet hun er iferd med å sette en sprøyte med innsektspulver i puppen. Der begynner det, også sklir det i strak nedoverbakke hele veien til bunns i den nakne lunsjens bunnløse fangehull.



[2]
 Erik Sevaldsen
Petter Sevaldsen  
Ansvarsfraskrivelse
Filmanmeldelsen(e) over tilhører medlemmet og kan ikke kopieres eller brukes i andre sammenhenger uten skriftlig tillatelse fra medlemmet. Filmplakater tilhører filmselskapene, og enhver bruk av filmplakat-thumbnails i filmanmeldelsen(e) over er ment som en kontekstuell referanse til filmen(e) som blir anmeldt, og er betraktet som 'fair use'.
BRUKERENS OVERSIKT

Første logging: 2011
Filmer i år: 0
Filmer alle år: 320
Snitt i år: 0
Snitt alle år: 4.5

TILFELDIGE TOPPFILMER